STORIES WE TELL kl.2000 på House Of Foundation med Innledning av Eli Stensrud

OM FILMEN
Hvem tror du at du er? Og hvordan forteller du historien om deg selv? Regissør Sarah Polley inviterer deg med på etterforskningen av sin egen familiehistorie. Hennes mor Diane og faren Michael var begge skuespillere. Deres ekteskap hadde oppturer og nedturer. Sarah var attpåklatten i søskenflokken. Da Sarah var 11 år gammel døde moren og tok med seg en stor hemmelighet i graven…

I voksen alder starter Sarah et detektivarbeid hvor hun nøster trådene i familiehistorien og prøver å danne seg et bilde av moren Diane. Hva slags person var hun? Hva skjedde rundt tida Sarah ble født? Hvordan har morens hemmelighet påvirket alle i familien senere? Gjennom intervjuer med faren, søsken og venner av familien vokser det fram en stadig mer sammensatt fortelling, hvor alle har sin egen versjon og sin egen sannhet.

STORIES WE TELL er en rørende og smart dokumentar. Med utgangpunkt i noe svært personlig har Sarah Polley laget en universell film om fortellingers betydning for våre liv. En film om familie, identitet, røtter, kjærlighet og det å se stort på livet.

 

OM REGISSØREN:

Sarah Polley (født 1979) er en kanadisk skuespiller og regissør. Hun ble barnestjerne i tv-serien VEIEN TIL AVONLEA på begynnelsen av 1990-tallet. Hennes gjennombrudd som filmskuespiller var i Atom Egoyans DEN SØTE ETTERTID (1997). Siden har hun gjort en rekke utradisjonelle valg som skuespiller. I 2006 debuterte hun som regissør med filmen AWAY FROM HER. Filmen ble nominert til to Oscar: For manuset til Sarah Polley og beste kvinnelige skuespiller til Julie Christie. I 2011 laget hun sin andre spillefilm TAKE THIS WALTZ med Michelle Williams og Seth Rogen. STORIES WE TELL er hennes første dokumentarfilm og fortsetter utforskningen av temaet samliv, familie og ekteskap fra spillefilmene.

Regi: Sarah Polley
Medvirkende: Sarah Polley
Sjanger: Dokumentar
Kinopremiere: 22.03.2013
Manus: Sarah Polley
Nasjonalitet: Canada
Språk: Engelsk
Produksjonsår: 2012
Lengde: 1 t. 48 min.

Produksjonsselskap: National Film Board of Canada
Distribusjon: Arthaus
Distribusjon video: Star Media Entertainment
Aldersgrense: Tillatt for alle
Egnethet: Voksen
Begrunnelse: Denne dokumentarfilmen inneholder ingen skadelige scener. Den blir derfor tillatt for alle.

AVLYST!! – FIGHTER – 14.MAI KL. 1900

Filmen er desverre avlyst ikveld.

Regi: Natasha Arthy
Skuespillere: Semra Turan, Cyron Melville, Xian Gao
Sjanger: Action / Drama
Kinopremiere: 01.08.2008
Manus: Nicolaj Arcel
Nasjonalitet: Danmark
Språk: Dansk
Produksjonsår: 2007
Lengde: 1 t. 35 min.

OM FILMEN
Når det eneste som nytter er å slå seg fram

Aicha elsker Kung Fu. Hun går siste året på videregående i København og bor sammen med sin tyrkiske familie. På skolen regjerer de danske tradisjonene – hjemme de tyrkiske. Midt i mellom befinner Aicha og kampsporten seg. Det er her hun føler at alt stemmer. Foreldrene vil at hun skal få gode karakterer så hun kan studere medisin, akkurat som broren. Men Aicha vil heller skulke og oppsøker en profesjonell Kung Fu-klubb som drives av en ekte kinesisk Sifu. Her treffer hun Emil, som hjelper henne å trene til neste mesterskap. Etter hvert blir hjertet, løgnen og presset så stort at Aicha må bruke alle sine krefter på å finne ut hvem hun er og hva hun vil ha.

FIGHTER er en slagferdig og sterk ungdomsfilm om en jente som ikke tar fem øre for å kjempe for det hun tror på. I tillegg er den estetisk vakker, spesielt på grunn av kampscenene, som er koreografert av selveste Xian Gao, kjent fra SNIKENDE TIGER, SKJULT DRAGE.

En knyttneve av en film.

Omtale av Charlotte Glaser Munch, forfatter

REQUIEM FOR A DREAM – ONSDAG 16.APR KL.1900

Regi: Darren Aronofsky
Skuespillere: Ellen Burstyn, Jared Leto, Jennifer Connelly, Marlon Wayans, Christopher McDonald, Louise Lasser, Marcia Jean Kurtz, Janet Sarno, Suzanne Shepherd, Joanne Gordon, Charlotte Aronofsky, Mark Margolis
Sjanger: Drama
Kinopremiere: 13.07.2001
Manus: Darren Aronofsky og Hubert Selby jr.
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Produksjonsår: 2000

Produksjonsselskap: Artisan Entertainment & Thousand Words
Musikk:Clint Mansell
Distribusjon: Arthaus
Distribusjon video: Star Media Entertainment

OM FILMEN

I den vanskelige nummer to-filmen Requiem for a Dream angriper regissør Darren Aronofsky bevisst sitt tematiske materiale med subjektive og sterkt manipulerende fingre.

Å vise oss de dopavhengiges hverdag er ikke nok. Ved hjelp av repetive foto- og klippeteknikker lar han oss ta del i deres daglige ritualer, og viser oss verden gjennom deres øyne, både av og på dop. Klargjøring og setting av skuddet, og den umiddelbare (og raskt falmende) effekten av dopet simuleres med raske montasjer av ekstreme nærbilder av smeltende stoff, lighterflammer, blodårer, pupiller som utvider seg.

Parallelt bygges det opp en argumentasjon for at TV-slaver er minst like avhengige av sitt «dop» som det tradisjonelle stoffmisbrukere er. Morsfiguren Sara blir hektet på slankepiller og går ned i flammer, men katalysatoren er dusteprogrammet hun stadig vekk benker seg ned i godstolen for å se. Hennes fix illustreres på samme vis, med raske montasjer: slankepiller ristes frem og slukes, kaffe kokes, TVen skrus på. Og idet filmen nærmer seg sitt crescendo kryssklippes det ledende mellom de respektive montasjene til de tre og moren.

Stoffmisbruket er ikke den store skurken, det er selve Avhengigheten som er mesterhjernen, roten til alt ondt, monsteret på slutten av spillet.

Dette er drøye saker, naturligvis, og for å få lurt i oss hans moralske medisin, for å dra oss opp av dypet, må Aronofsky først få oss til å svelge kroken. Agnet hans er karakterene. Avhengighetens ofre. Dette er folk vi skal følge frem til den uunngåelige skjebnen, og som et viktig ledd sin snedige plan, lar Aronofsky oss først bli riktig godt kjent med dem før han nådeløst trykker på den store røde knappen som aktiverer filmens destruktive andre og tredje akt. (Som alle annonseres tydelig. Her rumler og ramler enorme tekstplakater ned fra himmelen med knusende tyngde, som styrtende skyskrapere, og identifiserer hver skjebnesvangre akt: Sommer, Høst og Vinter.) Effekten er smertelig og virkningsfull; dette er mennesker vi har fått sympati for, og opplevelsen av å se dem brenne opp og forkulle i sin egen personlige skjærsild er sterk. Og det er naturligvis det Aronofsky ønsker å oppnå. Han vil få oss til å vri oss i smerte idet menneskeskjebnene går opp i flammer og fullendes. Han vil få oss til å skjønne hvor farlig avhengighet kan være. Requiem for a Dream er ment å være en slegge i ansiktet, en oppmerksomhetsfanger og irettesetter. Som Kevin Spacey i David Finchers Seven sier:

«Wanting people to listen, you can’t just tap them on the shoulder anymore.You have to hit them with a sledgehammer. And then you’ll notice you have their strict attention.»

Requiem for a Dream og dens måte å presentere sitt budskap på er et produkt av sin tid. Verden blir stadig mer blasert og kynisk. Darren Aronofsky er mannen som holder opp det dystre speilet. Fremdeles.

– Geir Friestad

This Is England – 19.Mars kl.1900

Nært og personlig

England 1983. Maggie Thatcher regjerer med jernhånd. Soldater sendes til den andre siden av kloden for å forsvare suvereniteten over noen forblåste holmer samtidig som arbeidsløsheten stiger mot nye høyder, med store sosiale skjevheter og fremmedhat som resultat.

Vi møter11-årige Shaun med den klukkende latteren. Faren har omkommet i Falklandskrigen. Han blir plaget av klassekameratene, men finner trøst og vennskap hos noen eldre ungdommer som tar ham med på turer og fester. De er litt tøffe i trynet, men finner stort sett bare på uskyldige fantestreker. Uskylden i gjengen går tapt når de blir infiltrert av et par eldre skinheads som krever en helt annen form for handling. Unge Shaun blir fort en maskot for de hardbarka gutta og ser ikke før det er for sent, at leken har blitt blodig alvor.

Shane Meadows (Twentyfourseven og Dead Man’s Shoes) har her gjort en svært personlig film. Gutten i filmen heter Shaun Fields – parallellen er åpenbar – nærheten til stoffet er sterkt til stede. 80-talls-koloritten er tatt på kornet og unggutten Thomas Turgoose leverer en rolleprestasjon i mesterklassen. Dokumentarsekvensene som rammer inn filmen er verdt kinobilletten i seg selv.

Regi: Shane Meadows
Skuespillere: Thomas Turgoose, Stephen Graham, Jo Hartley, Andrew Shim, Vicky McClure
Sjanger: Drama
Kinopremiere: 31.08.2007
Manus: Shane Meadows
Nasjonalitet: England
Språk: Engelsk
Produksjonsår: 2006
Lengde: 1 t. 43 min.Produksjonsselskap: Warp
Musikk:Ludovico Einaudi
Distribusjon: Arthaus
Distribusjon video: Star Media Entertainment
Aldersgrense: 15 år
Egnethet: Ungdom/voksen
Begrunnelse: Dette realistiske dramaet skildrer oppveksten til 11- årige Shaun. Filmen belyser tema som mobbing, vold, vennskap, maskulinitet og gruppetilhørighet, og skildrer en ubehagelig, nær og brutal virkelighet. På grunn av enkelte dokumentariske scener fra krigen og innslag av brutal vold, får denne filmen 15- års grense.

It’s A Wonderful Life 20/12 20:00 – Foredrag av Jonny Halberg

Ingen kunne som Frank Capra fortelle historien om det hederlige, vanlige mennesket, og aldri gjorde han det vel bedre enn i It’s a Wonderful Life. Da filmen hadde premiere i julen 1946, syntes publikum den var deprimerende, og den ble ingen suksess. Nå regnes den som den kanskje største juleklassikeren av dem alle: en optimistisk hyllest til livet, vennskapet og kjærligheten.

Pliktoppfyllende George Bailey har lagt sine egne drømmer til side for å drive videre familiens husbank etter farens død. Jobben og den beskjedne økonomiske avkastning gjør ham med årene desillusjonert, og i tillegg blir han uskyldig mistenkt for økonomisk kriminalitet. Skammen og fortvilelsen fører ham til randen av selvmord. Ikke bare venner må hjelpe til for å få ham på andre tanker, også engler må gripe inn for at han skal innse at livet er fantastisk, og at verden ville vært et fattigere sted uten hans bidrag.

Capra tenkte aldri på filmen som en julefilm, og ble selv overrasket da denne tradisjonen utviklet seg på 60-tallet da tv-stasjonene begynte å vise den oppunder jul. For Capra var filmen først og fremst en videreføring av alle hans filmer om den lille, tapre mann, og også en kamp mot ateistiske holdninger.

BRONSON – 29/11 kl. 20:00

Regi: Nicolas Winding Refn
Skuespillere: Tom Hardy, Matt King, James Lance, Kelly Adams, Amanda Burton m.fl.
Sjanger: Action / Drama / Thriller
Manus: Brock Norman Brock, Nicolas Winding Refn
Nasjonalitet: England
Produksjonsår: 2009
Lengde: 1 t. 32 min.

Møt Englands voldeligste mann! I 1974 bestemte den 19 år gamle Michael Peterson seg for å bli berømt, dermed tok han med sin hjemmelagde avkuttede hagle og et hode fullt av drømmer i et forsøk på å rane et postkontor. Michael ble arrestert kort tid etter og ble i første omgang dømt til 7 års fengsel, men en serie med psykopatiske overgrep på både politi og fengselsperonale har ført til at Peterson til nå har sittet bak lås og slå i 34 år, 30 av disse i enecelle. Med en intelligent, provokativ og stilisert innfallsvinkel følger vi forvandlingen fra Michael Peterson til Storbritannias farligste fange under aliaset Charles Bronson, spilt med en forstyrrende intensitet av Tom Hardy (ROCKNROLLA, LAYER CAKE).

I denne intense filmen tar Nicolas Winding Refn (PUSHER, BLEEDER) utgangspunkt i Bronsons personlige historie, men resultatet ligger milevis fra den klassiske biografi-filmen. I stedet har han laget en slagsterk og ufattelig stilsikker voldskabaret, hvis ublu dyrkelse av rå, dyrisk maskulinitet med sikkerhet vil skape reaksjoner. Inspirert av Stanley Kubrick og 70-tallets italienske krimfilmer er BRONSON som en lang hyllest til A CLOCKWORK ORANGE, bare uten den minneverdige Ludovico-behandling. BRONSON er en herlig, testosteronpumpet blanding av sang, såpeopera og god gammeldags vold.

Et annet lerret: Hiroshima mon amour. Filmvisning og foredrag med Marit Paasche

En kvinne under påvirkning, med foredrag av Jonny Halberg. – FREDAG 25.OKT kl. 2000

Regi: John Cassavetes, Sjanger: Drama, Originaltittel: A Woman Under the Influence, Nasjonalitet: USA, Produksjonsår: 1974, Lengde:2t.26m

Skuespillere: Fred Draper, Cliff Carnell, Pancho Meisenheimer, Ellen Davalos, Peter Falk, O.G.Dunn, Joanne Moore Jordan, John Hawker, Matthew Cassel, Eddie Shaw, Vince Barbi, Elizabeth Deering, Gena Rowlands, Mario Gallo, Hugh Hurd, Sil Words, Matthew Laborteaux, Angelo Grisanti, Frank Richards, Jacki Peters, Lady Rowlands, John Finnegan, Xan Cassavetes, Sonny Aprile, Cristina Grisanti, Charles Horvath, Leon Wagner, Elsie Ames, Katherine Cassavates, James Joyce, Dominique Davalos, Nick Cassavetes

OM FILMEN
Gena Rowlands gjør en forrykende og usedvanlig fremstilling av en kvinne som har problemer med å holde sin behov for utfoldelse i tømme, og derfor stemples som gal av sine omgivelser. Som følge av «behandling» på institusjon, reduseres hun til en skjelvende skygge av seg selv. Følgelig utgjør hun en mindre umiddelbar «fare» for sine omgivelser. I stedet har hun blitt et nervøst vrak.

 

Jonny Halberg, norsk forfatter. En av de fremste representanter for en «skitten realisme» i ny norsk litteratur, med amerikanske forbilder, en ordknapp lakonisk stil, rammende replikker og muntlig preg. Han skildrer ofte språkfattige mennesker med innesperrede følelser som kan slå ut i aggressiv atferd og gir et temmelig negativt bilde av livet på landsbygda. Han har bl.a. gitt ut novellesamlingene Overgang til tertiær (1989) og Gå under(1992), samt romanene Trass (1996), der velferdssamfunnets baksider blir beskrevet gjennom det fiktive jantesamfunnet Enevarg, og Flommen (2000,Kritikerprisen 2000), en moderne familiekrønike som gjennom miljø og personer følges opp i Gå til fjellet (2004).En uskyldig tid (2002) er en nedturshistorie hvor vi følger hovedpersonene på en vill ferd gjennom Europa, med vold og galskap i sentrum

Ny oppstart! KORTFILMKVELD 27.SEP KL.2000

Hei igjen! Nå starter vi opp ny høstsesong etter noen års pause, og håper at du vil komme og se litt film sammen med oss! Vi har base nå på HOUSE OF FOUNDATION i Henrik Gernersgate 12, i Møllebyen Moss.

Vi starter høsten med NORSKE KORTFILMER 2012-2013. Vi tar en liten prat før og etter visningen og tar oss forfriskninger underveis. Det er fortsatt 50,- for medlemskap og 50,- for filmen. Medlemskap er obligatorisk men er bundet til sesongen, du er også da medlem av alle landets Filmklubber.

Lise over kortfilmene som blir vist fredag:

1. Alien Repair Guy, regi: Alexander Somma, Øystein Moe. Prod.: Normann Fiction AS, 12.4 min., 2012.

3. Et dyr forlater sin flokk | Leaving The Heard, regi: Egil Pedersen. Prod.: Showreel and Videos, 4, 55 min., 2012.

2. Drømmen om Kongeørnen | Dreaming Of The Golden Eagle, regi: Benjamin Ree. Prod.: Benjamin Ree, 7 min., 2012.

 

4. Frilek | Playtime, regi: Nicholas Müller Osborne. Prod.: Phantomfilm AS, 15 min., 2012.
5. Første skud

d | First Shot, regi: Fred Heggland. Prod.: Stian Tveiten, 9 min., 2012.

6. Levis hest | Levi’s Horse, regi: Torfinn Iversen. Prod.: Originalfilm AS
7. Livet utenfor | Other Lives, regi: Eirik Tveiten. Prod.: Substans Film AS., 11 min., 2012.

9. My Friend Kills Time, regi: Jakob Rørvik. Prod.: Jakob Rørvik, 10 min., 2012.
10. Når i går blir i dag og i morgen | When Yesterday Becomes Today and Tomorrow, regi: Kathleen Johnsen. Prod.: Marie Fuglestein, Linda Bolstad, 13 min., 2012.

8. Mannen fra isødet | The Devil’s Ball Room, regi: Henrik Martin K. Dahlsbakken. Prod.: Northern Pictures, 15 min., 2012.

 

11. Og leken er god | And The Going is Good, regi: Vibeke Heide. Prod.: Vibeke Heide, 2012.
12. Prematur, regi: Gunhild Enger. Prod.: Motlys AS, 17 min., 2012.
13. Punkball, regi: Lars Løge. Prod.: Flimmerfilm AS, 2 min., 2012.  14. Små episoder | Small Episodes, regi: Marte Vold. Prod.: Marte Vold, 8 min., 2012.
15. Stop Blaming The Iceberg, regi: Rune og Erik Eriksson. Prod.: Tanjetsfilms, 1 min., 2012.
16. Sykkelen min | My Bike, regi: Kristian B. Walters. Prod.: The Walters Productions, 4,37 min., 2012.
17. Take#2, regi: Thomas A. Østbye. Prod.: Ape & Bjørn, 7,30 min., 2012.
18.The Wall, regi: Lars Klevberg. Prod.: Fredrik Støbakk, 12 min., 2012.
19. Tran og fløtekarameller | Cod Liver Oil and Cream Caramels, regi: Guro Saniola Bjerk. Prod.: Saniola Productions, 8 min., 2013.
20. Videogutten | Videoboy, regi: Stian Kristiansen. Prod.: Motlys AS, 33 min., 2012. 21. Warp, regi: Kristian Kim Larsen. Prod.: Høgskolen i Volda, 5,32 min., 2013.
21. 22. WhatEverest, regi: Kristoffer Borgli. Prod.: Bacon OSL, 15 min., 2012
23. Å åpne, å se | To Open, to See, regi: Camilla Figenschou. Prod.: Silja Espolin Johnsen, 15 min., 2012
24. Cold Mailman – Time is of the Essence, regi: Andre Chocron.

Vel Møtt!

SCHPAA

ONSDAG 24.AUGUST KL.2000 PÅ HOUSE OF FOUNDATION

Regi: Erik Poppe
Produsent: BulBul Film AS v/ Finn Gjerdrum
Manus: Erik Poppe og Hans Petter Blad
Foto: John Christian Rosenlund
Musikk: Virgin Records Norway as
Produksjonsland: Norge
Produksjonsår: 1998

En film fra storbyens bakgater; en skildring av en flerkulturell guttegjeng som lever på kanten av loven – og som kjemper en kamp for integritet og synliggjøring i en voksenverden som på mange måter har sviktet dem.

Jonas, 13 år, bor sammen med moren på Tøyen, Oslos østkant, og tilbringer mye tid gatelangs i sentrum sammen med kameratene. Bestevennen Emir er 15 år og kommer fra det tidligere krigsherjede Jugoslavia, noe som preger familien. Faren er en ustabil og voldelig type, som ofte banket opp “Mir” da han var liten. Dette har gitt Emir en mindre hjerneskade, han er aggressiv og lever hele tiden på grensen av eksplosive og voldelige utbrudd. Jack, 14 år, kommer opprinnelig fra Pakistan, og er gjengens leder. De to andre vennene er Ali, 13, og Lille-Jan, 11 – begge med vanskelig familiebakgrunn bestående av alkohol, heroin og kriminalitet. En dag får gjengen et oppdrag av en jugoslavisk bande, og vi følger guttene gjennom seks døgn fylt av dramatiske hendelser. Jonas er den eneste som er skeptisk til den tiltagende voldsbruken, og forsøker å bremse vennene. Felles for dem alle er at samholdet i gjengen betyr langt mer enn familierelasjonene, og det velfungerende samfunnet med skoleliv og positive fritidsaktiviteter tilhører en annen verden. “Schpaa” betyr “kult”, men hovedpersonenens liv er kanskje ikke spesielt kult….. (Hentet fra NFI)

Om regissøren
Dette er Erik Poppes debut som spillefilmregissør. Han har tidligere regissert flere kortfilmer, bl.a. Drittunger, en rekke reklame- og musikkvideoer samt dokumentarfilmer. Han er utdannet filmfotograf, og fotograferte den prisbelønte filmen Eggs. Var Aktuell som regissør i 2010 med En ganske snill mann og har laget filmer som Knerten, Pitbullterje og Hawaii, Oslo.

Erik Poppe er forøvrig i Moss på denne datoen, mulig han stikker innom kanskje?